Jeg heter Unni Mortensen
er 47 år gammel og bor alene med hundene mine.
Vi bor i Fredrikstad ved elven Glommas bredde og har en vakker utsikt til vannet.

Klikk for å forstørre
Dobbel klikk for å gjøre mindre

Jeg har alltid hatt en stor interesse for katter og har hatt både
persere og skogskatter, da min siste katt døde desember 2001 tenkte jeg aldri flere dyr.
Men i mai 2002 var jeg med en venninne på hundeutstilling og falt
for en liten Petit Brabancon tispe.
Hun var så søt og jeg ble helt betatt, det måtte bare bli en sånn hund.
Emmy hentet jeg i Oslo juli 2004.
Det var en sann glede å lære den lille å kjenne.
Griffon er en sund og glad liten hund som er utrolig intelligent og morsom.
Med sitt  skøyeraktige apelignende ansikt er den utrolig sjarmerende.
Den har et godt temperament og er meget menneskekjær.
Det er mye hund i en liten Griffonkropp.
Jeg som er så glad i å gå tur hadde fått en turkamerat som
satt i ryggsekken foran på magen min når hun var sliten.
En sann liten venn som så på meg med de vakreste øyne og som bare var snill og god.
Jeg ble så begeistret og tenkte jeg må ha flere.
Sommeren 2003 hentet vi Arnold i Sverige, han følte seg hjemme
med det samme og Emmy adopterte han direkte.
Vi koser oss og er på trening og utstillinger.
Det har blitt mye liv og glede i det lille gule huset,
og de to har hatt et kull hvor vi beholdt en liten tispe.
En skikkelig liten apekatt som kalles Lilly.
Hun lager liv og røre over alt hvor hun kommer og hun elsker å få oppmerksomhet.
Hun liker fart og spenning og får de andre med
på morroa, da raser de rundt i stua i full fart.
Men når vi går på soverommet når kvelden kommer så er det fort stille.
Rart hvordan livet er blitt forandret, jeg kan bare betro dere
at en gang i tiden var jeg livredd hunder og syntes at utstillig var noe tull.
Men etter å ha lært denne lille hunden å kjenne ønsker jeg meg flere.
På utstillinger trives vi godt og vi treffer så mange hyggelige mennesker.
Så dette er bare begynnelsen på et gledelig hundeliv.

Arnold, Emmy og Lilly.